Hvordan delene henger sammen

Dette gjelder i sandkassen

Det er nyttig å holde minst fire lag fra hverandre:

1. Forretningslaget: hvem trenger dataene, hvem representerer virksomheten, og hvem skal stole på resultatet.
2. Tillitslaget: sertifikater, kataloger, tillitslister, rollepåstander og registreringer.
3. Protokollaget: OpenID4VCI for utstedelse og OpenID4VP for bevis og signering.
4. Runtime-laget: faktiske URL-er, callbacker, caches, nonce-bindinger og tilgjengelighet i miljøet.

Hvis du blander lagene, blir feilsøking dyr. En request kan være syntaktisk korrekt og likevel feile fordi feil sertifikat ble brukt, fordi response_uri ikke er nåbar, eller fordi relying party ikke kjenner igjen egen state.

Lagene som rekkefølge i en virkelig flyt

1. En issuer eller verifier bestemmer hva som trengs for en konkret transaksjon.
2. Tillitsforutsetningene avgjør hvilke identiteter og sertifikater som er gyldige.
3. Protokollen beskriver hvordan offeret eller forespørselen sendes og hvordan svaret returneres.
4. Runtime-miljøet avgjør om offer-URI, request-URI, callback eller mTLS faktisk kan nås og fullføres.
5. Status og drift avgjør om du kan følge opp transaksjonen etterpå.

Slik gjør du det i Symfoni

Symfoni konkretiserer de samme lagene i tydelige innganger:

• produktlaget starter i virksomhetslommeboken, med /app/credential/offer for utstedelse og /app/credential/verify for verifikasjon og signering
• tillitslaget blir operativt i tillitsrammeverk og sertifikater, der client_id, sertifikathash og mTLS må stemme
• status- og driftlaget blir synlig i issuer-status, revokasjon, replay-vindu og signaturuthenting

Hvor du finner detaljene

• Roller og informasjonsflyt: økosystem
• Felles språk og synonymer: begreper og ordliste
• Datastrukturer og formater: datamodell
• Tillit og proof-mekanismer: sikring
• Ende-til-ende-journeys: scenarier
• Konkrete kjøreveier i produktet: virksomhetslommebok